Tilbakeblikk: Kvinneleiren i nord

Se, så fint det er der. Noen hakk deiligere klima også; mindre luftfuktighet, og kaldere netter. Og siden dette ikke var i noen by, men en stor landsby, var luften mye friskere enn i byen.

Noen av damene. Gøy å se alle de fine draktene de hadde på seg gjennom leiren.

Matlaging. En gjeng som virkelig sto på sent og tidlig for å lage mat til leiren. Bra innsats! God mat.

Spisestedet.

De sang og danset ei viktig dame fra landsbyen velkommen. Sett med norske øyne: kleeeeint. Men gjengen som kom ble fornøyde, så det var bra.

I løpet av leiren fikk jeg være med til to landsbyer.

Veien til den ene var nesten ikke en vei (sitat Liv Aase, som la om til min dialekt da hun sa det..), men det gikk heldigvis bra begge veier likevel.. I den landsbyen er det ingen kristne (så langt vi vet), og regnes under det vi kaller en "unådd" landsby med evangeliet. Liv Aase kjente noen der, og noen av damene fra leiren som vi hadde med oss, kjente også noen. Vi ble tatt godt imot, og skjemt bort med de beste stolene og saftige, nyplukkede appelsiner.




 Vei som regnes under "ok".

Overlesset.. Den holdt på å velte da den kjørte over noen humper..

Veien til den andre landsbyen jeg fikk være med til, var bedre enn forventet, og mye bedre enn veien til den første landsbyen.

Hun som talte på kvinneleiren, skulle tale i kirka i denne landsbyen. Over talerstolen står Johannes 14,6: "Jesus sier: Jeg er Veien, Sannheten og Livet" på fransk, og på mahou under.







FINE dager med fellesskap, lovsang og undervisning - både bibelundervisning og helseundervisning.
Noe som gikk igjen i bibelundervisninger var hvor høyt Gud elsker oss, og at hver enkelt dame har uendelig verdi i Guds øyne. Mange er hardtarbeidene, med både åker og husarbeid, og hadde jobbet for å få tid og råd til å være med på leiren. Enkelte er alene kristne i sine landsbyer. De er ikke akkurat bortskjemte på store fellesskap og leirdager. Denne leiren betydde virkelig noe for dem.
Takknemlig for at jeg fikk ta del i den!