Denne uka tenkte Mirjam og jeg at vi skulle prøve ut en ny café. Vi hadde kjørt forbi den, og tenkt at der så det litt bra ut. Så kom vi dit da, sånn i lunsjtider en dag. Vi bestiller. Gjester så langt: kun oss. Vi bestiller juice å drikke. Kun to-tre valg, fordi de verken har den, den eller den. Ok. Den kommer raskt. Min er ferskpresset og god, mens Mirjams tydeligvis er ferdigkjøpt og ikke fullt så god.. Etter omtrent en halvtime, kommer servitrisen og informerer om at de ikke har salaten Mirjam skulle ha likevel. Det visste hun ikke før nå, for kokkene kom nettopp. Så hun tar opp ny bestilling fra Mirjam: omelett og pommes frites. Om hun skal ha det på to tallerkner? Ja, svarer Mirjam. Da begynte jeg å lure på om hun kanskje mente at jeg også skulle ha det samme, men siden hun ikke sier noe mer, regner jeg med at hun skjønner at jeg skal ha det samme fortsatt. Tiden går. Servitrisen surrer litt rundt, og frem og tilbake mellom kjøkken, utenfor og bak disken. Etterhvert, da hun ikke er tilstede, spør vi ei annen dame - som har stått bak disken - om maten snart kommer. "Det vet vel ikke jeg, jeg har jo holdt på med kassa," svarer hun sånn halvveis oppgitt. Men vi får henne til å sjekke etter likevel. Ok, kun 10 min til, får vi beskjed om. Vi pleier å tulle med at høna først må slaktes når vi venter lenge på restaurant - nå hadde vi ikke bestilt høne akkurat, men fikk beskjed om at kokkene tydeligvis ikke bare kom lenge etter at bestillingen vår var tatt opp, men også hadde vært på butikken for å handle inn i løpet av ventetiden vår.. Så kommer maten til Mirjam. Da jeg spør om wrapsen min også er på vei, ser servitrisen litt forvirret ut. Og jeg aner at jeg hadde rett likevel; hun trodde jeg skulle ha det samme som Mirjam. Like etterpå kommer hun bærende med pommes frites og omelett til meg også. Da sier jeg at det er feil, men det får gå med omeletten, og at pommes friten skal jeg ikke ha. Har tross alt ikke tid til å vente lenger. Vi ga dem klar beskjed om at vi ikke var fornøyde med ventingen og surringen. Vente over 1 og 1/2 time er drøyt lenge.. (Det får vel være grenser i Afrika også..?) Når vi var de to eneste kundene, og hadde bestilt mat som tar 5-10 min å lage.. Servitrisen unnskyldte seg først - det var jo ikke hun som laget maten, så det var jo ikke hennes feil.. Men hun la seg delvis flat da vi sa at det er hun som har kontakten med kokkene - ikke vi.. Jaja, sånn kan det gå. Blir en stund til neste cafébesøk på dette stedet, hvertfall. I grunn litt komisk hele greia.
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
