Se meg rundt-tur i nærheten

De oransje og gule bilene er det mange av. De oransje er vanlig taxi, mens de gule er taxier som går faste ruter.

 Å bære ting på hodet i tillegg til baby på ryggen eller ting i hendene, er helt normalt. Som oftest bæres det større og tyngre ting enn disse.

 Fordi hun solgte meg papaya, og gjerne ville bli tatt bilde av. Hun satt sammen med en del andre damer, men de var mest opptatt av å selge meg ulike ting.

Slum finnes ikke langt unna..

Utsikt.

Det gjelder å gå med kameraet fremme, for da spør folk om du vil ta bilde av dem:

Man kan få kjøpt mye langs veien:

En selger som ville jeg skulle ta bilde. De råtne bananene nederst til venstre er ikke vanlige bananer. De skal være sånn, og kan kokes eller stekes. Smaker litt spesielt, men man kan sikkert bli vant til det.

I dag så jeg ut som en turist. Det får bare være.
Glad for å kunne gå litt rundt på egenhånd.

På skolen

De fire siste dagene har jeg vært med misjonærbarna på den amerikanske skolen de går på for at starten skulle gå litt greiere for to av dem som er nye på skolen og ikke snakker engelsk(alt går på engelsk, bortsett fra fransktimene). Etter et år i Frankrike, snakker de en del fransk, og siden de aller fleste lærerne og en del av de andre elevene snakker fransk, hjelper det godt.
Han i 4.klasse har klart seg mest på egenhånd, så jeg har for det meste vært med hun i 2.klasse.

Dag for dag er det fremgang, selv om det tar tid før de kommer til å skjønne alt som blir sagt og kan snakke engelsk selv.

I dag var jeg nesten ikke med, og imorra skal jeg ikke være på skolen i det hele tatt.

Bønne-emne: Trivsel på skolen for alle misjonærbarna og engelsken for de to som er nye.
Takk til dere som ber!






I går hadde ei i 2.klasse bursdag, så da var det bursdagsfeiring med krone på hodet, cupcakes og regnbuekake. Det var noe annet pynt rundt cupcakesene, så jeg tenkte regnbuekaken bare var til pynt, men den var også spiselig. Bursdagsjenta mislikte skolen skikkelig før, men nå gleder hun seg til å komme på skolen hver dag - det var en av grunnene til at det ble gjort litt ekstra ut av feiringen! :)

Et småtroll og to småting

Det yngste misjonærbarnet Aron hilser. Han har spart opp skjegg her - eller bare spist baguett med sjokoladepålegg.. (Bildet er fra barnepass i forrige uke.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Abidjans svar på Märthas engleskole:
"Trafikkskole for engler" ..
Totalt mislykket vil jeg si - nesten alle kjører som svin. 

Når det er sagt, syns jeg faktisk trafikken her i byen er bedre enn det jeg har opplevd i Etiopia(med kristenrussen) og i Indonesia(med musikklinja på bibelskolen Fjellhaug). Eller så er jeg kanskje blitt mer vant til det. Hmm.. De kjører ikke særlig pent her uansett.








Tenkte jeg skulle ta med en hendelse som skjedde i en dagligvare forrige uke:
I butikken er det sånn at man må få veid det man kjøper i frukt-og grøntavdelingen hos en som står i denne avdelingen. Det gjorde jeg. Men da jeg skulle gå videre etter å ha veid det jeg skulle ha, gadd visst ikke mannen stå å veie lenger; han fulgte heller etter meg! Det var måten han bare gikk fra plassen sin på som ble litt komisk, så det var jo ikke rart at han i kjøttavdelingen begynte å le når han så hva som skjedde.. Etter et par vanlige spørsmål, spurte han om nummeret.. "Nei" er et enkelt ord som tydeligvis kan være vanskelig å forstå for enkelte (og jeg sa det til og med på fransk til han.. Herlighet.). Jaja, sånn kan det gå.

Kirken

Ser du noen kirke på bildene? Nei? Neivel. Men den ser ikke ut som en kirke heller, og den er i deler av bygget til høyre på det nederste bildet. Resten av bildene viser hvordan det ser ut rundt kirken.
Dette er en den eneste Mahou-kirken i Abidjan, og har vokst frem som følge av NLMs arbeid her nede. Kirken er liten, og det er ikke mange som går i den, men et sted må man starte :)

Mahou er en unådd, muslimsk folkegruppe som NLM jobber med å nå med evangeliet, les mer på http://nlm.no/nlm/internasjonalt/vest-afrika/nlm-i-vest-afrika

Blondie på tur

På HASH-turklubben i dag fikk jeg høre at jeg var ikke bare litt blond, men veeeldig blond. Og jeg tenkte for meg selv at: "Det er jo bare hårfargen, jeg er egentlig ikke såå blond bortsett fra det.."
Bergfrid hadde vært med og lagt opp løypa i dag, så hun forklarte meg hvordan den var.
Vi skulle rett frem først, mens de i løpe-gruppa skulle svinge inn til venstre et sted på veien. Så skulle veien gå nedover og det skulle være en ganske ordentlig vei.
Så kom vi til første kryss, og mannen som står og geleider folk peker svakt mot venstre når jeg sier "Walking". "Jaja, dette regnes vel som rett frem," tenker jeg.
Etter en stund ser jeg bare folk som jogger, både foran og bak, men tenker at det sikkert bare er fordi vi har jogget fra gåerne.
Men så kommer smellen; Checkback. Det betyr at jeg hadde tatt løpe-løypa. Ooops.
Optimisten meg tenker at nå kommer jeg til å komme heeelt sist av alle!
Løypa vi hadde jogget nå var bare en ekstra-runde, så veien videre var gå-løypa. Det tar laaaang tid før jeg ser noen gåere.
Så endelig ser jeg dem - gåerne. Dette er på et punkt jeg hadde jogget bak HASH-sjefen et stykke, så jeg fortsetter å jogge etter han ettersom han baner vei, og jogger fornøyd forbi mange. Woho!
Av beskrivelsen jeg hadde fått av Bergfrid, husker jeg at man skulle ta til høyre inne i en landsby for ikke å jogge omveien. Forvirrede meg jogger litt av omveien, men heldigvis bare litt av den før jeg skjønner greia.

Deler av løypa var en delvis gjengrodd sti. Dette er et av de bedre partiene.

Den nye yndlingsbrusen er kaffe mokka-brusen. Rar, men god!

Etter drikkepausen vet jeg det ikke er så veldig langt, så jeg drar på litt.
Ingen konkurranse, men jeg kunne ikke la være å smile av at jeg kom som første jente i mål.

- Fornøyd og litt blond jente -

Dette skjer:

Glad for at man kan drikke vann fra springen her! Det kan vi siden vi har et filter det renner gjennom. Ellers kan man visst drikke det uten filter også, men det er det ikke anbefalt å gjøre før man har vært her en stund.

De siste dagene har vært innføringsdager for de nye misjonærene her, og siden verken barnehage eller skole har startet ennå, har jeg og en av de andre passet alle barna noen timer om dagen. Gøy, og litt slitsomt. Mest gøy.

Valpene har fått babyhundemat for første gang i dag. De spiser med hele seg..
Ellers tråkket jeg i noe bløtt og deilig på plenen. Hundebæsj..
Blir viktig å se hvor man går når alle valpene flyr omkring også..!

Etter barnepasset, dro en del av oss på et fint hotell og spiste lunsj og badet. Det var litt regn i luften, så da fikk vi hele bassenget for oss selv :)

En skilpadde som tusler rundt i hagen. Hørte noe som beveget seg i buskene, og der var den!
Den gjemmer seg som regel, men dukker opp innimellom.

Ut på tur med HASH-klubben, og takterrassen by night

HASH-klubben er en internasjonal turgruppe som går, jogger eller løper ulike runder rundt i Abidjan. Det finnes sånne grupper i andre land også. Det var to misjonærer og meg, og sånn 200-300 andre. Mye større enn jeg hadde forestilt meg. Man kan enten ta løpegruppa eller gågruppa. Distansen er litt forskjellig sånn at alle skal være fremme på drikkestasjonen samtidig. Vi valgte gågruppa, men jeg jogget for det meste.

Distansen var visst ikke så lang i dag i forhold til hva den pleier å være, så de fleste joggerne som pleide å være i gågruppa, hadde tatt løpegruppa denne gangen. Derfor endte jeg i front med to menn foran meg. Løypa var markert med makulert papir.

Det ser ut som det stort sett er god vei av bildene, men det var litt blandet. Litt gjengrodd til tider og litt jungel-fakter ut på landet her. Ville ikke funnet meg en sånn joggerunde i Norge en gang..

Når vi skulle kjøre hjem derfra, kuttet misjonærdama av litt av kaktusen. Og biten falt oppi pickupen, så da fikk vi med oss den hjem. Morsomt!

Søndags kveld hadde vi jentefilm på taket med Bergfrid og noen som hun kjente. Koooselig.
Takterrassen er fin om kvelden også!

Rundt omkring i nærheten

Annie sier hei. Det er den sykt skumle vakthunden..

 Dette er en av de som vokter søpla ute. Hold deg utenfor, sier bare jeg.

Ble vist litt rundt der vi bor. Dette er en del av gata vi bor i.

Så skulle jeg ut alene for å kjøpe stoff til en slags kjoledrakt ei av de innfødte skal sy til meg. På det første stedet jeg gikk til, kunne man ikke bare kjøpe stoffet - der ville de sy kjoledrakten også. Det ble ganske vanskelig å forklare på fransk at jeg bare ville kjøpe stoffet, og det tok sin tid før jeg skjønte hva de mente. Hun ene spurte om jeg snakket engelsk, men det hjalp bare litt, for da var det hun som slet med å forstå. Husket ikke hvordan jeg skulle si at jeg skulle se videre heller, så jeg sa bare takk og hadet når jeg gikk. Jaja, tror de fikk seg en god latter..
På det neste stedet, som var det jeg egentlig skulle til, måtte man kjøpe 3 "lengder" stoff hvis man skulle ha noe, og jeg skulle bare ha 2. Så siden det ikke var noe jeg hadde veldig lyst på at de stoffene hun hadde, droppet jeg det.

Wohooo for takterrasse.

Bildet under er et forsøk på å ta bilde av utsikten fra takterrassen. Utsikten er ganske så fin!

Surreal, but nice

Det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg faktisk er her nede. Ukjent land. I en annen verdensdel. Der de snakker mange språk jeg ikke skjønner bæret av og ett språk jeg skjønner litt og kan snakke litt. Ny(e) kultur(er), nye mennesker, og nye muligheter.
Til nå har jeg det fint, og er blitt tatt godt i mot av misjonærene som er her :)

- Eneste flyturen jeg hadde flydd alene før, var Rygge-London. Så Torp-Amsterdam-Paris-Abidjan var en liten oppgradering. På Torp ville de se oppi håndbagasjen min i sikkerhetskontrollen - grunnen til det var 3 pakker havregryn. Og i Paris brukte de ekstra lang tid på min bagasje gjennom scanneren, så tipper de lurte litt de også. I Paris presterte jeg også å havne på feil terminal, takket være en dame i en infoskranke som ikke sa det samme som flyavgang-skjermen og som jeg tenkte hadde rett. Men var en snille info-mann som forklarte akkurat hvordan jeg skulle komme riktig, og det han sa stemte. Litt stressa der ja, men i mitt tempo var jeg på gaten etter bare en halvtime, selv etter å ha gått feil. Gooood tid :)

- Det språket jeg skjønner litt og snakker litt er afrikansk fransk. Hadde et lite håp om at en av forskjellene i forhold til fransk fransk kunne være skarre-r, og der tok jeg riktig. Hurra for det - da gidder jeg ikke skarre!

- Ikke sånn veldig glad i småkryp, men har nesten ikke sett noen i det hele tatt siden jeg kom. Glad for det, men sånn i tilfelle, så er jeg beredt:

- Vakthunden ble gravid da misjonærene var i Norge på ferie, så her er resultatet:

Søte små.