Det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg faktisk er her nede. Ukjent land. I en annen verdensdel. Der de snakker mange språk jeg ikke skjønner bæret av og ett språk jeg skjønner litt og kan snakke litt. Ny(e) kultur(er), nye mennesker, og nye muligheter.
Til nå har jeg det fint, og er blitt tatt godt i mot av misjonærene som er her :)
- Eneste flyturen jeg hadde flydd alene før, var Rygge-London. Så Torp-Amsterdam-Paris-Abidjan var en liten oppgradering. På Torp ville de se oppi håndbagasjen min i sikkerhetskontrollen - grunnen til det var 3 pakker havregryn. Og i Paris brukte de ekstra lang tid på min bagasje gjennom scanneren, så tipper de lurte litt de også. I Paris presterte jeg også å havne på feil terminal, takket være en dame i en infoskranke som ikke sa det samme som flyavgang-skjermen og som jeg tenkte hadde rett. Men var en snille info-mann som forklarte akkurat hvordan jeg skulle komme riktig, og det han sa stemte. Litt stressa der ja, men i mitt tempo var jeg på gaten etter bare en halvtime, selv etter å ha gått feil. Gooood tid :)
- Det språket jeg skjønner litt og snakker litt er afrikansk fransk. Hadde et lite håp om at en av forskjellene i forhold til fransk fransk kunne være skarre-r, og der tok jeg riktig. Hurra for det - da gidder jeg ikke skarre!
- Ikke sånn veldig glad i småkryp, men har nesten ikke sett noen i det hele tatt siden jeg kom. Glad for det, men sånn i tilfelle, så er jeg beredt:
- Vakthunden ble gravid da misjonærene var i Norge på ferie, så her er resultatet:
Søte små.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar